– Selv om Merkur-programmet overordnet sett fungerer godt, ser vi at det kan være grunner til å endre programmet på utvalgte områder. Særlig for å møte fremtidige utfordringer, mener vi det er behov for en spissing og justering av programmet, sier Menon Economics i en rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Menon Economics har fått i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gå gjennom alle deler av Merkur-programmet og komme med forslag til endringar som kan gjøre programmet enda mer treffsikkert. Så skal departementet vurdere de ulike forslagene i samarbeid med Distriktssenteret og styret for Merkur-programmet.
– Vi skal levere en samlet, faglig vurdering av endringsforslagene innen 1.mai. Deretter vil departementet avgjøre hvordan Merkur-programmet skal innrettes for årene som kommer, sier avdelingsdirektør Steinar Fredheim i Distriktssenteret, som forvalter Merkur-programmet..
Bensinstasjoner
Menon Economics anbefaler at adgangen til å delta i Merkur-programmets kompetanseprogram vides ut. De foreslår at det ikke lenger skal være krav om fullverdig dagligvarehandel og krav om helårig drift. Det betyr i praksis at storkiosker og bensinstasjoner i Distrikts-Norge kan få delta i Merkur utvikling.
Menon foreslår også å stryke kravet om at butikkene må ha under 200 husstander i sitt nærmarked.
Nye støtte-regler
Det blir foreslått at dagens krav om at en Merkur-butikk må minst 10 km avstand til neste butikk for å få støtte til investeringer, blir erstattet av et krav om minst 10 minutters kjøretid til neste butikk.
Det blir også foreslått å erstatte omsetningskravene for å få tilgang til investeringsstøtten, med et verdiskapingskrav. Det vil si at støtten i større grad blir rettet mot butikker som sliter med lønnsomheten.
Dersom de to siste forslagene bli gjennomført, vil noen butikker som i dag står utenfor støtteordningen, kunne få støtte til investeringer. Samtidig vil noen butikker som i dag får støtte, falle utenfor støtteordningen.
Mindre drivstoff
Menon anbefaler at ordningen med investeringsstøtte til drivstoffanlegg blir faset ut over tid. I dag er tilskudd til drivstoff vurdert som viktig for lønnsomheten, men dette vil bli mindre betydningsfullt når elbilene overtar mer og mer.
Når det gjelder støtte til ladestasjoner, anbefaler Menon at slik støtte ikke blir formidlet av Merkur, men av andre statlige instanser. Hvis ladestøtten videreføres innenfor Merkur, bør den rettes mot butikker med høyt innslag av hyttekunder og/eller gjennomreisende.
Kommunale innkjøp
Menon har ikke funnet noen sammenheng mellom tallet på tilleggstjenester i butikken og positiv utvikling i omsetning og lønnsomhet. Derfor mener de at Merkurs brede fokus på tilleggstjenester bør justeres noe. Selv om tilleggstjenester kan gi et positivt bidrag til butikkenes omsetning, har det også en kostnadsside. De anbefaler en mer kritisk vurdering av hva butikken skal satse på.
Når det gjelder samspillet med kommunen, foreslår de at det blir lagt mindre vekt på service-avtaler mellom kommuner og butikker. Merkur bør heller satse mer på kommunen i rollen som kjøper av varer (kommunale innkjøp).
Færre butikkbesøk
Menon har funnet klare tegn på at fokusert konsulent-innsats kaster mye av seg. Butikker som har fått bistand til omstilling, har fått en bedring i sin driftsmargin. Derfor mener Menon at det bør rettes et økt fokus på omstillingsordningen.
Merkur-konsulentene har i dag en besøksordning som innebærer at hver butikk skal få minst ett fysisk besøk hvert år. Menon mener at dette ordningen bør tones ned og gjøres om til en rutine for oppfølging uten krav om fysisk besøk. Det betyr også at Merkur-konsulentene må honoreres på en annen måte enn i dag, ettersom besøksordningen fungerer som en grunnfinansiering for konsulentene.
Satse på turisme
Menon roser Merkurs for satsingen på selvbetjente butikker med døgnåpen drift og anbefaler at det blir satset videre på digitaliseringsprosjekt.
Menon anbefaler en økt satsing på turisme og hytte-markedet. Her er et uutnyttet potensial for Merkur-butikkene. I denne sammenhengen mener de at det også kan være hensiktsmessig å etablere en tydelig satsning på kommunen som kjøper av dagligvarer fra lokalbutikkene.
Kjeder ut av styret
Merkur har siden etableringen i 1995 lagt vekt på å ha et nært samarbeid med kjedene i dagligvarehandelen. I dag har NorgesGruppen, Coop og Snarkjøp hver sin representant i Merkur-styret.
Menon mener at der er uryddig og i strid med moderne forvaltningsskikk at de som representerer tilskudds-mottakerne, i så direkte grad får være med besluttende organ. De foreslår derfor at styre-representantene heller bør sitte i en referanse- eller arbeidsgruppe for informasjonsflyt og diskusjon om utviklingen av programmet.
Merkur bok
Menon har også vurdert innretningen på Merkur bok og foreslår at også dette utviklingsprogrammet blir gjort tilgjengelig for flere butikker enn i dag. Kravet om at Merkur-bokhandler skal være med i Bokhandlerforeningen og ha et litteraturabonnement, blir foreslått tatt ut. Det blir også foreslått at bokhandler i småbyer med opptil 15.000 innbyggere skal få delta i Merkur.
Videre blir det anbefalt at besøksordningen blir tonet ned og omstillingsordningen blir styrket. Utviklingsprogram og utviklingsprosjekt blir foreslås sammenslått. Utviklingsstøtten på 50.000 kr blir foreslått øket til 100.000 kr.
Menon uttrykker tvil om Merkur bok-programmet er liv laga. Dagens ordning er kostbar og når forholdsvis få bokhandler. Men ettersom Distriktssenteret i 2020 begynte å legge om ordningen og siden har satset mer målbevisst på distriktsbokhandlere, anbefaler Menon at Distriktssenteret får tre år på seg til å revitalisere Merkur bok. Deretter bør departementet sammen med Distriktssenteret vurdere veien videre.
– Dersom ordningen ikke oppnår markant bedring i måloppnåelse, bør Merkur bok avsluttes, sier Menon Economics.
Menon Economics: Gjennomgang av Merkur-programmet