Kommunal- og distriktsdepartementet som eier Merkur-programmet, vil nå gå grundig gjennom både Menon-rapporten og Distriktssenterets rapport til departementet og avgjøre hvordan Merkur-programmet skal innrettes for årene som kommer.
Det vil ikke bli gjennomført noen endringer i regelverket for støtteordningene eller i Merkurs prioriteringer før tidligst ved årsskiftet 2022-23.
Her er de viktigste anbefalingene som Distriktssenteret har sendt over til Kommunal- og distriktsdepartementet:
Anbefalte forslag
Distriktssenteret anbefaler at departementet følger disse forslagene fra Menon Economics:
- Dagens krav om et nærmarked på maksimalt 200 husstander blir opphevet
- Bensinstasjoner og storkiosker bør ikke få tilgang til investeringsstøtte. Støtteordningene skal fortsatt være et tilbud til fullassorterte dagligvareleverandører
- Merkur-programmet skal fortsette arbeidet med å gi råd til kommunene om kommunale innkjøp
- Tilskudd til ladestasjoner bør samordnes under en større paraply i regi av ENOVA
- Merkur-konsulentenes besøksordning til butikkene blir endret til en kontaktordning
- Omstillingsprogrammet skal fortsatt ha høy prioritet
- Merkur-programmet skal holde fram med satsingen på utviklingsprosjekt, som feks. pilotprosjektet med selvbetjente og døgnåpne butikker
- Distriktssenteret får en periode på tre år til å revitalisere ordningen med Merkur bok. Etter dette blir det gjort en vurdering av veien videre.
Delvis enighet
Distriktssenteret er delvis enig i noen av forslagene fra Menon Economics og gir følgende anbefaling til departementet:
- Bensinstasjoner som ønsker å utvikle et tilfredsstillende dagligvaretilbud, bør få delta i Merkurs kompetanseprogram. Men hovedkravet skal fortsatt være at deltakerne er fullverdige dagligvarebutikker
- Kravet om helårsdrift bør videreføres, men det bør utarbeides en ny definisjon på hva som er helårsdrift og hva som er sesongdrift
- Styringen av Merkur bør tilpasses statlige regler for tilskuddsforvaltning. Det betyr at dagligvarekjedene går ut av Merkur-styret eller at de fratrer når saker fra butikker i egen kjede blir behandlet i styret
Ikke-anbefalte forslag
Distriktssenteret er uenig i flere forslag fra Menon Economics og anbefaler at departementet ikke følger disse forslagene:
- Det blir innført et krav om minst 10 km avstand til neste butikk for å kunne delta i kompetanseprogrammet
- Støtteordningen skal bare gjelde for små og selveide butikker
- Det blir innført et krav om verdiskaping i stedet for omsetning, ved vurdering av søknader om økonomisk støtte
- Tilgangen til forsterket konsulentbistand gjennom omstillingsordningen blir begrenset til butikker med minst 10 minutters reisetid til neste butikk
- Merkur-programmet skal satse mindre på kommunale serviceavtaler
- Merkur-programmet skal spisses mot hva som isolert sett er de mest lønnsomme tilleggstjenestene
- Ordningen med støtte til drivstoffanlegg blir faset ut og avviklet
- Bokhandlere i småbyer med opptil 15.000 innbyggere får delta i Merkur bok. Det skal ikke lenger stilles krav om litteraturabonnement eller medlemskap i Bokhandlerforeningen
Merkur-styret
Distriktssenteret har gjennomført en omfattende prosess sammen med Merkur-styret for å gi en faglig vurdering av Menons mange forslag til justering av hvem som kan delta i Merkur-programmet, regelverket for støtteordningene, prioritering av arbeidsområde mm. Merkur-konsulentene har også deltatt i denne prosessen.
Merkur-styret har uttrykt sitt syn gjennom et eget kapittel i Distriktssenterets rapport til departementet. Styret er i hovedsak enig med Distriktssenterets vurderinger, men er ikke enig i Menons forslag om å ta butikk-kjedene ut av Merkur-styret:
«Butikkjedene har en viktig plass i dette styret. De sitter med viktig kompetanse og nettverk som Merkur-programmet har bruk for og som andre styremedlemmer ikke besitter. Habilitet har ikke vært et problem tidligere og de formelle utfordringene rundt habilitet kan presiseres i en styreinstruks der kjedene fratrer når saker som omhandler egen kjede behandles», skriver Merkur-styret.